20140813-2014_08_13_2922.jpg

Sparebankstiftelser i Norge

Gjennom de siste årene er en ny type samfunnsaktør blitt stadig mer synlig: Sparebankstiftelsene. I økende grad vil de sette preg på lokalsamfunnene de arbeider i, som en viktig deltaker og samarbeidspartner i det allmennyttige og frivillige arbeidet som foregår over hele landet.

For å forstå hva sparebankstiftelsene representerer, må vi gå litt tilbake i sparebankenes historie i Norge. Landets første sparebank (Christiania Sparebank) ble etablert i 1822. I løpet av de neste hundre årene kom det til over 600 sparebanker, som etter hvert dekket nesten alle kommuner i hele landet. Fra 1960-tallet begynte sparebankene å slå seg sammen i større enheter, og antallet sparebanker har sunket til i overkant av 100 i dag.

Bak dagens store og små sparebanker ligger det således sparebankhistorie fra alle landets kommuner. Ett av de historiske kjennetegnene på sparebankene er at de har hatt nær tilknytning til personer og næringsliv i sin hjemkommune, og at de årlig har delt ut en andel av sine overskudd som gaver til allmennyttige formål i lokalmiljøet.

Et annet særpreg ved sparebanker er at de er ”selveiende institusjoner”. Det er i utgangspunktet ingen eiere som har krav på utbytte fra sparebanken eller den kapitalen som de løpende resultatene har bygget opp. Det har imidlertid vist seg at det også for sparebanker kan være nødvendig å skaffe annen kapital enn bare det driften genererer. I nyere tid har sparebanker derfor hatt adgang til å skaffe seg slik ekstern kapital, først i form av såkalte ”grunnfondsbevis”, senere i form av ”egenkapitalbevis” eller aksjekapital.

Tingvoll Sparebank og Sparebanken Møre
inngikk en fusjonsavtale i november 2005, som forutsatte at Tingvoll Sparebanks egenkapital + et kontantvederlag på 20 millioner kroner skulle gå til etablering og være grunnkapitalen i Sparebankstiftelsen Tingvoll. Før fusjonen kunne gjennomføres, måtte avtalen på vanlig måte godkjennes av myndighetene v/
Finanstilsynet. Fusjonsmodellen var ny og det var første gangen i historien at egenkapitalen med overpris ble liggende igjen i lokalsamfunnet i en sparebankstiftelse. I myndighetenes saksbehandling ble fusjonsmodell benevnt som "Tingvoll-modellen". For oss var det helt naturlig og et klart krav at verdiene ble igjen i bygda, hvor kapitalen var bygget opp. Ved tidligere fusjoner mellom sparebanker var det vanlig at den overtagende banken ble tilført alle verdier som var skapt i den innfusjonerte banken. På en enkel måte kan en si at det foregikk en form for "bygderan", når bygdebanker ble innfusjonert i en større sparebank med hovedkontor i byen.

Dette var noe lokalsamfunnet i Tingvoll ikke ønsket. Vi ønsket at verdiene som var skapt i bygda gjennom mer enn 100 års god bankdrift, skulle bli værende igjen i lokalsamfunnet. Da "Tingvoll-modellen" var en ny fusjonsmodell for myndighetene, og ikke minst for sparebankvesenet generelt, tok det lang tid for myndighetene å behandle vår konsesjonssøknad. Vår fusjonsmodell skapte også stor debatt internt i sparebankvesenet med delte meninger, og usikkerhet om konsekvensene av vår modell. Spesielt var det flere banker innen dagens Eika gruppe, som var motstander av modellen, og de jobbet sterkt i mot at vi skulle få konsesjon for modellen. De var redd for at "Tingvoll-modellen" skulle bli en for attraktiv fusjonsmodell for små sparebanker.

På grunn av den delte holdningen internt i sparebankvesenet, fikk vår konsesjonssøknad en meget lang behandlingstid hos myndighetene. Langt utover den normale behandlingstiden på tre måneder. Det gikk politikk i vår konsesjonssøknad, og myndighetene sendte til slutt saken over til Banklovkommisjonen. Banklovkommisjonen hadde jobbet med utkast til nye banklover i nærmere 20 år, uten at det hadde kommet konkret forslag til ny banklov. Etter hele 15 måneder behandling og overveielse hos de sentrale myndigheter, fikk Tingvoll Sparebank og Sparebanken Møre et endelig nei på sin fusjonsmodell i mars 2007. Begrunnelsen i avslaget, var at fusjonsmodellen skulle behandles av Banklovkommisjonen. Høsten 2008 kunne Banklovkommisjonen endelig legge fram sitt forslag til nye banklover, som i sin tur ble vedtatt av stortinget i juni 2009. Det nye lovforslaget fra Banklovkommisjonen godkjente vår fusjonsmodell, og ny konsesjonssøknad ble sendt myndighetene våren 2009, og konsesjon ble innvilget i slutten av juni samme år. Bare dager etter at Stortinget hadde vedtatt de nye banklover.
      

Nye strukturer 

Etter nevnte lovendring i juni 2009 ble det en økt adgang for sparebanker til å velge mellom forskjellige modeller for omdanning, sammenslåing og kapitalstruktur. Dette har medført at flere sparebanker nå velger nye struktur- og samarbeidsmodeller. I de fleste tilfellene medfører dette at den gamle ”eierløse” kapitalen i den enkelte sparebank blir skilt ut i en egen sparebankstiftelse, mens selve bankvirksomheten blir videreført i en ny sparebank eller aksjesparebank. Sparebankstiftelsen som etableres beholder en eierandel i den videreførte banken. 

I henhold til lovverket er stiftelsene pålagt på den ene siden å være langsiktige og stabile eiere i den nye banken, og på den annen side å ”videreføre sparebanktradisjonene”, noe som i praksis betyr å videreføre det allmennyttige arbeidet i områdene der den tidligere sparebanken hadde sin virksomhet.

Den første sparebankstiftelsen i Norge
Sparebankstiftelsen DNB ble etablert i 2002 som den første i sitt slag i Norge da Gjensidige NOR Sparebank ble omdannet til aksjeselskap. I 2003 fusjonerte Sparebanken Gjensidige NOR ASA med DNB Holding ASA. Det var denne fusjonen og fusjonsmodellen som ga oss ideen til å utvikle den såkalte "Tingvoll-modellen" 


De nye sparebankstiftelsene
Etter lovendringene i 2009 har et økende antall sparebanker benyttet seg av mulighetene til nye strukturelle løsninger. Foruten Sparebankstiftelsen Tingvoll ble også Sparebankstiftelsen Sauda etablert i 2009, og hvert av de senere årene har gitt flere nye, slik at det i 2017 er hele 30 sparebankstiftelser i Norge.

De nye sparebankstiftelsene har sin historiske forankring fra én eller flere kommuner (eventuelt fylker), og vil i hovedsak drive sitt allmennyttige arbeid i dette området.

Oversikten nedenfor illustrerer det høye tempo vi nå ser i utviklingen av nye sparebankstiftelser, og viser at stiftelsene disponerer mye kapital. Ved utgangen av 2013 hadde de en samlet bokført totalkapital på over 23 milliarder kroner. Det er deler av den årlige avkastningen av denne kapitalen som kan benyttes i det allmennyttige arbeidet. Alle stiftelsene er imidlertid blitt sterkt berørt av de økonomiske problemene hele banknæringen har hatt i årene etter finanskrisen, slik at sparebankstiftelsenes fulle potensial ennå ikke har vist seg. Etter hvert som bankene nå kommer seg på bena etter krisen og deres utbyttekraft blir bedre, tyder alt på at sparebankstiftelsene fremover vil bli meget synlige i det allmennyttige landskapet i Norge. I 2013 delte stiftelsene ut gaver for nærmere en kvart milliard kroner, og mye tyder på at dette tallet vil kunne øke sterkt fremover.

SPAREBANKSTIFTELSER I NORGE

Stiftet:

 

Kapital pr. 2016:

 

 

 

2002

Sparebankstiftelsen DNB

12.784 mill. kroner

2007

Sparebankstiftelsen Bien

3.602 mill. kroner

2009

Sparebankstiftelsen Tingvoll

180 mill. kroner

 

Sparebankstiftelsen Sauda

249 mill. kroner

 

 

 

2010

Sparebankstiftelsen Gran

693 mill. kroner

 

Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal

619 mill. kroner

 

Sparebankstiftelsen Ringerike

1.077 mill. kroner

 

Sparebankstiftinga Fjaler

136 mill. kroner

 

Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane

1.888 mill. kroner

 

SpareBank 1 - stiftinga Kvinnherad

368 mill. kroner

 

Sparebankstiftelsen Helgeland

724 mill. kroner 

 

 

 

2011

Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge

438 mill. kroner

 

Sparebankstiftelsen SMN

577 mill. kroner

 

Sparebankstiftinga Hardanger

508 mill. kroner

 

Sparebankstiftelsen Østfold Akershus

789 mill. kroner

 

Sparebankstiftelsen Halden

344 mill. kroner

 

 

 

2012

Sparebankstiftelsen SR-bank

3.445 mill. kroner

 

Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør

810 mill. kroner

 

Sparebankstiftelsen Telemark - Holla og Lunde

370 mill. kroner

 

Sparebanken Telemark – Grenland

364 mill. kroner

 

Sparebankstiftelsen Hallingdal

846 mill. kroner

 

Sparebankstiftelsen Øystre Slidre

109 mill. kroner

 

 

 

2013

Sparebankstiftinga Bø

142 mill. kroner

 

Sparebankstiftinga Seljord

88 mill. kroner

 

Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank

158 mill. kroner

     
 2015  Sparebankstiftinga Time og Hå 344 mill. kroner
   Sparebankstiftelsen Klepp  77 mill. kroner
   Sparebankstiftelsen Spydeberg  201 mill. kroner
   Sparebankstiftelsen Askim  418 mill. kroner

 

 Sparebanken Hedmark Sparebankstiftelse

3.987 mill. kroner

     
 2017  Sparebankstiftelsen Nøtterøy- Tønsberg * 162 mill. kroner
   Sparebankstiftelsen BV * 209 mill. kroner
     

 

Sum kapital pr. 2016 eller ved *etablering:

36.705 mill. kroner

 

 




20140813-2014_08_13_2922.jpg


Sparebankstiftelsen Tingvoll
Daglig leder: Finn Moe Stene

Kontoradresse:
Vågaveien 147
Postboks 115, 6630 Tingvoll

Kontakt:
Telefon: 913 20 411
E-post: post@iTingvoll.no